Arsen

Uut Wikipedia
SIMS Massenspektrum fon do Isotope
Oainskuppe
Algemeen
Noome, Symbol, Oardnengstaal Arsen, As, 33
Serie Hoolichmetalle
Gruppe, Periode, Blok 15, 4, p
Uutsjoon metallisk gries, jeel of swot
Massenandeel an ju Äidhülle 6 · 10−4 %
Atomar
Atommasse 74,92159 u
Atomradius (bereekend) 124,5 () pm
Kovalenten Radius 121 pm
Van-der-Waals-Radius 185 pm
Elektronekonfiguration [Ar] 3d104s24p3
Elektrone pro Energieniveau 2, 8, 18, 5
1. Ionisierungsenergie 947,0 kJ/mol
2. Ionisierungsenergie 1798 kJ/mol
3. Ionisierungsenergie 2735 kJ/mol
4. Ionisierungsenergie 4837 kJ/mol
5. Ionisierungsenergie 6043 kJ/mol
Physikalisk
Aggregoattoustand fääst
Modifikationen 3
Kristallstruktuur trigonoal of orthorhombisk
Tichte gries As: 5,72 g/cm3
jeel As: 1,97 g/cm3
swot As: 4,7–5,1 g/cm3
Mohshädde gries As: 3,5
jeel As: –
swot As: –
Smiltpunkt bei 27,5 bar: 1090 K (817 °C)
Sjoodepunkt 889 K (616 °C)
Molar Volumen 12,95 · 10−6 m3/mol
Ferdampengswaarmte 34,76 kJ/mol
Smiltwaarmte 27,7 kJ/mol
Dampdruk 1,3 · 10−9 Pa bei 323 K
Spezifiske Waarmtekapazität 330 J/(kg · K)
Elektriske Laitfäiegaid (gries Arsen) 3,45 · 106 S/m
Waarmtelaitfäiegaid 50 W/(m · K)
Chemisk
Oxidationstoustande −3, 3, 5
Oxide (Basizität) As2O3 (amphoter)
Normoalpotentioal 0,234 V (½As2O3 + 3H+ + 3e
→ As + 1½H2O)
Elektronegativität 2,18 (Pauling-Skala)
Isotope
Isotop NH t1/2 ZM ZE MeV ZP
72As

{syn.}

26 h ε 4,356 72Ge
73As

{syn.}

80,3 d ε 0,341 73Ge
74As

{syn.}

17,77 d ε 2,562 74Ge
β 1,353 74Se
75As

100 %

Stabil
76As

{syn.}

1,0778 d β 2,962 76Se
77As

{syn.}

39 h β 0,683 77Se
Sicherhaidswaiwiesengen
Gefoarstofkänteekenge
aus RL 67/548/EWG, Anh. I
R- und S-Sätze R: Foarloage:R-Sätze
S: Foarloage:S-Sätze
Sowied muugelk un gebruukelk, wäide SI-Eenhaide ferwoand.
Wan nit uurs fermäärkt, jäilde do anroate Doaten bie Standoardbedingengen.

Arsen is n chemisk Element in ju periodiske Tabelle mäd Symbol As un Atomtaal 33. Dät is bekoand as n hoochgiftich metallisk Element mäd fuul Allotropfoarme; jeel, swot un gries sunt do Faawen, do dät hääbe kon. Arseen un sien Ferbiendengen wäide iensät as Jooddoodere, Insektedoodere un uk in moorere Legierengen as Galliumarsenid.


Dissen Artikkel is n Stump.

Hälp jädden deeran mee, dät tou ferbeeterjen.