| Oainskuppe |
63
Eu
Periodensystem . . . . . . . . . . Klik ap sun litje Blok foar n uur Element
|
|
| Algemeen |
| Noome, Symbol, Oardnengstaal |
Europium, Eu, 63 |
| Serie |
Lanthanoide |
| Gruppe, Periode, Blok |
La, 6, f |
| Uutsjoon |
säälwersk wiet |
| Massenandeel an ju Äidhülle |
? % |
| Atomar |
| Atommasse |
151,964 u |
| Atomradius (bereekend) |
185 (231) pm |
| Kovalenten Radius |
?- pm |
| Van-der-Waals-Radius |
? pm |
| Elektronekonfiguration |
[Xe] 4f76s2 |
| Elektrone pro Energieniveau |
2, 8, 18, 25, 8, 2 |
| Austrittsarbeit |
2,5 eV |
| 1. Ionisierungsenergie |
547,1 kJ/mol |
| 2. Ionisierungsenergie |
1085 kJ/mol |
| 3. Ionisierungsenergie |
2404 kJ/mol |
| Physikalisk |
| Aggregoattoustand |
fääst |
| Kristallstruktur |
kubisk ruumzentrierd |
| Tichte |
5,244 g/cm3 |
| Mohshärte |
? |
| Magnetismus |
? |
| Smiltpunkt |
1099 K (826 °C) |
| Sjoodepunkt |
1800 K (1527 °C) |
| Molar Volumen |
28,97 · 10-6 m3/mol |
| Ferdampengswaarmte |
143,5 kJ/mol |
| Smiltwaarmte |
9,21 kJ/mol |
| Dampdruk |
144 Pa bei 1095 K |
| Schallgauegaid |
- m/s |
| Spezifiske Waarmtekapazität |
180 J/(kg · K) |
| Elektriske Laitfäiegaid |
1,12 · 106 S/m |
| Waarmtelaitfäiegaid |
13,9 W/(m · K) |
| Chemisk |
| Oxidationstoustande |
2, 3 |
| Oxide (Basizität) |
(licht basisk) |
| Normoalpotentioal |
|
| Elektronegativität |
1,2 (Pauling-Skala) |
| Isotope |
| Isotop |
NH |
t1/2 |
ZM |
ZE MeV |
ZP |
| 149Eu |
{syn.}
|
93,1 d |
ε |
0,692 |
149Sm |
| 150Eu |
{syn.}
|
36,9 a |
ε |
2,261 |
150Sm |
| 151Eu |
47,8 %
|
Stabil |
| 152Eu |
{syn.}
|
13,516 a |
ε |
1,874 |
152Sm |
| β- |
1,819 |
152Gd |
| 153Eu |
52,2 %
|
Stabil |
| 154Eu |
{syn.}
|
8,593 a |
β- |
1,969 |
154Gd |
| 155Eu |
{syn.}
|
4,7611 a |
β- |
0,252 |
155Gd |
|
| NMR-Eigenschaften |
| |
Spin |
γ in
rad·T−1·s−1 |
E |
fL bei
B = 4,7 T
in MHz |
| 151Eu |
5/2 |
6,634 · 107 |
0,178 |
49,6 |
| 153Eu |
5/2 |
2,93 · 107 |
0,0153 |
21,9 |
|
| Sicherhaidswaiwiesengen |
| Gefoarstofkänteekenge |
|
|
| R- und S-Sätze |
R: Foarloage:R-Sätze |
| S: Foarloage:S-Sätze |
Sowied muugelk un gebruukelk, wäide SI-Eenhaide ferwoand.
Wan nit uurs fermäärkt, jäilde do anroate Doaten bie Standoardbedingengen. |