Euro (Jäild)

Uut Wikipedia
Dät Euroteeken: Logo un mäd Hound skreeuwen.

Die Euro is ju Wäärenge fon ju Europäiske Wäärengsunion un is ju Wäärenge fon 19 europäiske Lounde (Stound: 2015), do touhoope ju Euro-Soone bildje. Die Euro-Wäärengskode is „EUR“.

Euro-Soone[Beoarbaidje | beoarbaidje Wältext]

Haudartikkel: Euro-Soone

Ju Eurosone sänt dän 1. Januoar 2015:

Eurosone siet dän 1. Januoar 2015.
  1. Aastriek
  2. Belgien
  3. Düütsklound
  4. Estlound
  5. Finlound
  6. Frankriek
  7. Griechenlound
  8. Irlound
  9. Italien
  10. Letlound
  11. Litauen
  12. Luxembuurich
  13. Malta
  14. Niederlounde
  15. Portugal
  16. Slowakäi
  17. Slowenien
  18. Spanien
  19. Zypern

Uur Lounde[Beoarbaidje | beoarbaidje Wältext]

Die Euro wäd uk in ferskeedene uur europäiske Stoate bruukt so as Andorra, Monaco, San Marino un Vatikanstääd. Mäd disse Lounde häd ju EU ferskeedene Ferdreege tou dät bruuken fon n Euro as ju offizielle Wäärenge. Sukke Ferdreege rakt et nit mit Kosovo un Montenegro, daach wäd dän Euro deer uk bruukt.

Dät Jäild[Beoarbaidje | beoarbaidje Wältext]

Et rakt 100 'Sänt' foar aan Euro. Et rakt Munten fon 1, 2, 5, 10, 20 un 50 Sänt un fon 1 un 2 Euro. Do 1 un 2 Sänt-Munten wäide in fuul Lounde nit moor bruukt. Aal do Munten hääbe ne Bielde fon Europa ap eene Siede, ap ju uur Siede stoant bie älk Lound wät uurs.

Hierunner stounde do Euroskiene:

Wäid Faawe Loangte (mm) Bratte (mm) Foarsiede Bäätersiede
€ 5 gries 120 62 EUR 5 obverse (2002 issue).jpg EUR 5 reverse (2002 issue).jpg
€ 10 rood 127 67 EUR 10 obverse (2002 issue).jpg EUR 10 reverse (2002 issue).jpg
€ 20 blau 133 72 EUR 20 obverse (2002 issue).jpg EUR 20 reverse (2002 issue).jpg
€ 50 orange 140 77 EUR 50 obverse (2002 issue).jpg EUR 50 reverse (2002 issue).jpg
€ 100 gräin 147 82 EUR 100 obverse (2002 issue).jpg EUR 100 reverse (2002 issue).jpg
€ 200 jeel 153 82 EUR 200 obverse (2002 issue).jpg EUR 200 reverse (2002 issue).jpg
€ 500 purpur 160 82 EUR 500 obverse (2002 issue).jpg EUR 500 reverse (2002 issue).jpg

Historiske Wikselkuurse[Beoarbaidje | beoarbaidje Wältext]

Do Wikselkuurse foar do oolde Wäärengen sunt:

Kuurs € 1 Munteenhäid   Kuurs € 1 Munteenhäid
13,7603 Aastriekske Schilling (ATS) 1936,27 Italieniske Lire (ITL)
40,3399 Belgiske Frank (BEF) 40,3399 Luxembuurichske Frank (LUF)
1,95583 Düütske Maak (DEM) 2,20371 Niederloundiske Gulden (NLG)
166,386 Spaniske Peseta (ESP) 200,482 Portugeiske Escudo (PTE)
5,94573 Finske markka (FIM) 340,750 Griechiske drachme (GRD)
6,55957 Frantsööske Frank (FRF) 239,640 Sloweniske Tolar (SIT)
0,787564 Iriske Puund (IEP)

Ferbiendenge ätter Buuten[Beoarbaidje | beoarbaidje Wältext]

Commons Commons: Euro – Mediendoatäie