Kreta

Uut Wikipedia

Die Palast fon Knossos.
Matala fon do Woonhöölen uut blouked
Ju Lasithi Hoochieuwene

Kreta is n groot Oailound fon Griechenlound. Dät häd ne Laangte fon 260 Km un ne Bratte fon 15 bit 60 Km. Me kon goud fäile dät me fier in dät Suude is. Suuderstoarme brange al Sound fon ju Sahara-Wöiste, wan uk wied in de Foarjier die Bierich Ida sien sneebedäkte Spitse in de Luft stat. An ju Noudkuste rakt dät fuul Strand. Apfaalend is wo littik ju Unnerskeed twiske Äbbe un Floud is, hier in dät Middelmeer. Ju Suudkuste is moor stail un fälsich. Noch fuul Lound lait wüüld un wäd beweeded fon Säägen, do fon eene Hööchte ap ju uur springe, uumroat fon blöiende Oleandere.

Ju Samaria-Slucht

Kreta häd ne gans oolde Geskichte, wierfon sik nu fuul Spuuren fiende. Ju ooldste Spuur äntstamt ju Minoiske Kultuur, dät is ju Doodenstääd Knossos, juust suudaastelk fon dän Haudstääd Heraklion. Fääre ätter dät Suudwääste fint sik dät uk minoiske Phaistos un deerbie in de Naite dät roomske Gortyn. Loangs ju Noudkuste fiert me uur ne Sträite mäd Mimosa-Boome ätter dät middeloalerlike Rethymnon un noch fääre ju Stääd Chania. Dan ätter dät Suude lait ju groote Samaria-Slucht, wiertruch me bloot tou Fout ätter ju Suudkuste gunge kon.

Deerfon kon me mäd n Boot aastelk ätter Chora Sfakion, wier do Ljuude noch stolt sunt ap hiere doriske Foarfoaren. Noch fääre kumt me an dän Golf fon Messara mäd sien Jierhunnerte oolde Woonhöölen bie Matala. Al aastelk fon Heraklion lait ju Lasithi Hoochieuwene mäd aal Wiendmäälnen ap do Bierge deeruumetou. Noch fääre ätter dät Aaste fint sik ju flugge Fiskerstääd Agios Nikolaios. Gans ap Eende kumt me ap Koap Plaka, wier do Poolmboome ap de Strand stounde.