Gäddeldierte

Uut Wikipedia
Gäddeldierte
Njuugenbienden-Gäddeldiert (Dasypus novemcinctus)
Njuugenbienden-Gäddeldiert (Dasypus novemcinctus)
Systematik
sunner Stappe: Synapsiden (Synapsida)
Klasse: Suugedierte (Mammalia)
Unnerklasse: Haagere Suugedierte (Eutheria)
Uuroardenge: Ieuwenlid-Dierte (Xenarthra)
Oardenge: Panserde Ieuwenlid-Dierte (Cingulata)
sunner Stappe: Gäddeldierte (Dasypoda)
Beskrieuwen fon QUENSTEDT, 1885 (HOERNES, 1886)

Do Gäddeldierte (Dasypoda) bieldje ju eensige uurlieuwende Suugediert-Gruppe fon do Panserde Ieuwenlid-Dierte (Cingulata). Jo wäide däälich in two Foamiljen mäd aaltouhoope sowät 20 apstuuns foarkuumende Oarde iendeeld, buppedät sunt masse moor oun uutstuurwene Fertreedere bekoand. Ju Gruppe is uur dän suudamerikoansken Kontinent un do suudaastelke Deele fon Noudamerikoa fersprat; aan grootdeel fon do däälich lieuwjende Oarde konsäntriert sik in't säntroale un noudelke Suudamerikoa.

As eensige bekoande Suugediert-Gruppe fon däälich ferföigje do Gäddeldierte uur een buutere Panser-Bieldenge uut Bunken. Do mäd Houdenskuppen panserde Skuppendierte goolten aleer as nai fjuund, man dät waas ferkierd. Gäddeldierte lieuwje maasttieds aleeenich un in unnerskeedelke Mäite in Äid-Baue, wierbie jo oun düsse greeuwende Lieuwendswiese truch moorere Skelett-Modifikatsjoonen ounpaased sunt. As Haud-Neerenge wäide ferskeedene Insekten freeten, man wäkke Oarde freete uk Plonten of litjere Wierbelde Dierte. Ju Lieuwendswiese fon do Gäddeldierte is nit foar älke Oard goud unnersoacht, foaraaln wät ju Fermoorenge oungungt.

Dät Flask wäd fon Moanskene deelwiese as Ietelweere bruukt, wäkke Skelett-Deele wäide lokoal uk as Räistoffe foar't Hondwierk nuumen. Wäkke Oarde jäilde apgruunde fon hiere Boudemwroutjende Däidegaide as Loundploage. In Europa bekoand wuuden do Gäddeldierte foar't eerste Moal tou Begin fon't 16. Jierhunnert, ju Eerstbeskrieuwenge fon do Dasypoda is uut dät Jier 1885 / 1886.

Ju Äntwikkelenge fon do Gäddeldierte kon uur Fossil-Funste bit in dät Paläozän foar moor as 56 Millionen Jiere tourääch ferfoulged wäide. Man do Oarde, do däälich lieuwje, trieden eerste relativ leet ap. Do naiste Fjuunde fon do Gäddeldierte sunt do Miegelkeboaren un Loaidierte. Aal tjo Gruppen wiese besunnere Skelett-Bieldengen loangs dän Räägebunke ap, sodät jo touhoope ju Uuroardenge fon do Ieuwenlid-Dierte (Xenarthra) ienoardend wäide, een fon do fjauer groote Haud-Lienjen fon do Haagere Suugedierte.