Diesel

Uut Wikipedia

Diesel (uk nieper Dieselkrääftstof of Dieseloulje naamd) is een Mongelse uut ferskeedene Koolenwoaterstoffe, ju as Krääftstof foar aan Dieselmotor goadelk is. Deerfon ouwiekend rakt dät ju Spezifikatsjoon foar Marine-Diesel (Skips-Dieseloulje). Kritikere kweede juun Diesel, dät dät bie't ferbaadenjen nit bloot CO2 in ju Atmosphäre brangt, man oafter uk besunners fuul Rout un uur skoadelke Bestounddeele.

Begriep[Beoarbaidje | beoarbaidje Wältext]

Rudolf Diesel (1883)

Diesel is n Deonym ätter Rudolf Diesel, dän Ärfiender fon dän Dieselmotor. Biodiesel is uk wäil unner Foarkierengen tou'n Bedrieuw fon Motoren ätter't Dieselferfoaren goadelk, man dät is chemisk uurs n Stof.

Soarten[Beoarbaidje | beoarbaidje Wältext]

Ap dän düütsken Määrked sunt hoast moorere Soarten fon ap Mineroal-Oulje basierjende Diesel-Krääftstoffe foar PKW tou kriegen, do aal ätter § 4 fon ju 10. BImSchV do Bedingengen fon ju DIN EN 590 äntspreeke moutene:

Besunners bie do Premium-Krääftstoffe is stuur tou ärkannen, dät Määrkenfirmen truch spezielle Biemongelsen of Qualitäts-Ferbeeterenge fersäike, sik fon Konkurrenten ou tou sätten.

Ätter ju Ounpaasenge fon ju DIN EN 590 (Uutjääfte Moai 2010) oun dät, wät in't EG-Sätgjucht 98/70/EG stoant, is foar ju Ärfälölenge fon ju Biokrääftstof-Quote een FAME-Toumongelse fon bit tou 7 Vol.-% ("B7-Diesel") toulät. Ju nasjonoale Norm DIN 511628 (Uutjääfte August 2008) foar B7-Diesel wäd deeruum nit moor bruukt un faalt wäch.

Wällen[Beoarbaidje | beoarbaidje Wältext]

  • Düssen Artikkel berouet foar'n grootsten Deel ap Passagen, do uut ju düütske Wikipedia uursät sunt.