Walisisk

Uut Wikipedia
Wofuul Ljuude der Walisisk baale in Wales: in dät Noudwääste uur 62,5%, in dät Suudaaste unner 12,5%.
Ju national Eisteddfod, dät groote Sjungerfäst fon do Waliser. Deeroun sit dät Woud eistedd 'sitte', man däälich kon me uk hääruumeloope un sik dät ap dät groote Skirm bekiekje.

Ju walisiske Sproake (dt. Walisisch) is ne keltiske Sproake, ju der boald wäd in Wales (Cymru), deeruum do Waliser sik sälwen un hiere Sproake Cymraeg naame. (Spräk [kömri, kömraig]).
Mädnunner baale 750.000 Ljuude Walisisk, wierfon in:

  • Wales: 611,000
  • Änglound: 133,000
  • Chubut, Argentinien: 25,000

Ju Sproake lät uus gans froamd un fröier hääbe do Geleerden meend, dät waas neen indogermaniske Sproake. Man daach is ju dät.

Ju Sproake gungt toun Biespil so:
Mae gath ar y gadair
[mai gath ar e gadär]
'Deer is n Kat ap dän Stoul.'
Deeruut hoalje wie foulgjende Woude:
mae = deer is
gath = cath = Kat; (th as in ängelsk thin)
ar = ap
y = dän (uk: ju, die, dät)
gadair = cadair = Stoul
Also fange cath un cadair gewöönelk oun mäd C (spreeken as:[k]), man annert sik dät in bestimde Kombinatione tou G.
Dät hat Mutation un spielt in dät Walisiske ne groote Rulle, uk bie uur Konsonante.
Cath is hier dät eensichste Woud, wät bekoand lut.

N uur Sats:
Mae’r ci yn yr ystafell.
[mai r kie en er estawäLL]
'Deer is die Huund in ju Stoowe.'
Deeruut leere wie:
‘r = yr = y = dän (uk: ju, die, dät)
ci = Huund
ystafell = Stoowe.
Dät lääste Woud häd also mäd ST wät Bekoandes un ci kanne wie wier, as wie an n Kynologe ('Huundetuchter') toanke.
Dät walisiske LL wäd uutspreeken as L wüült touglieke Tied Luft truch do Tuske gungt. Deeruut kon me ferstounde wieruum die walisiske Noome Lloyd oafte as Floyd uutspreeken wäd.

N uur Biespil:
Mae ef yn eistedd; (dd=th as in ängelsk this)
'Deer is hie an’t sitten' = 'Hie sit.'
Dät lät komplitsierd, man eegentelk is dät in dät Ängelske juust gliek:
He is sitting = ‘hie sit’ un so uk:
Rydw i yn eistedd = I am sitting = ‘iek sitte’
Rwy ti yn eistedd = You are sitting = ‘du sitst’

Ap ju Wiese hougje Froamde nit aal do Foarme as sit-sitte-sitst fon aal Tiedwoude tou leeren.
Me toankt wäil, dät dät deerhäär kumt, as do keltiske Ienwoonere fon Änglound aal dät Germaniske leere moasten, as jo siet 449 ap eenmoal fon do Angeln uurhärsked wuuden.

Sjuch uk[Beoarbaidje | beoarbaidje Wältext]

Ferbiendengen ätter buuten[Beoarbaidje | beoarbaidje Wältext]