Wurstfräisk

Uut Wikipedia
Siede 4 fon ju Wurstfräiske Hondskrift fon Pestoor Witte uut dät Jier 1723. Deer stoant:
dehr - da, din - dein, Die - ein Tag
Sondie, Moendie, Dinnsdie, middewekie, Tiurnsdie, Friedie, Sonnivent,
Effter - nach, e - ja.

Dät Wurstfräiske (uk Wurtfräisk, Wortfräisk, Wurster Fräisk) waas n Dialäkt fon de Fräiske Sproake, ju der fermoudelk bit toun Ounfang fon dät 18. Jierhunnert in dät Lound Wursten, noudelk fon Bremerhoawen, boald wude. Dät heert mäd dät Harlingerfräiske, dät Wangeroogiske un moor uutstuurwene Dialäkte, juust as dät Seelterske tou ju Aastfräiske Sproake.

Dät Lound Wursten heerde nit tou dät uursproangelke Siedlengsgebiet fon do Fräisen, wuud oaber in dät Middeloaler toulääst fon do kolonisierd un bildede ne oainständige Loundgemeende. In dät 15. Jierhunnert begon ju fräiske Sproake allerdings uuttoustierwen uum fon dät Läichsaksiske fertroangen tou wäiden. In dät Lound Wursten uurlieuwde et oawers wät laanger as in Aastfräislound.

Ap Eende fon dät 17. Jierhunnert wuud ju Sproake in two Woudeliesten beskrieuwen, ju waas tou ju Tied oawers al bolde uutstuurwen. In dän eerste Haldeel fon dät 18. Jierhunnert is dät Fräiske in Wursten dan wäil gans uutstuurwen.

Dät Wurstfräiske waas unner do germaniske Sproaken wät gans Besunneres: in fuul Ooldfräiske Woude ferswoont die Stamvokoal un bleeuw die oolde Flexionsvokoal beheelden. Die wuud sogoar tou n loangen Vokoal. So wuud biespilswiese dät ooldfräiske sunu "Suun" zu snuh. Dät rakt neen uur germaniske Sproake, in ju sowät foarkumt.

In dät läichdüütske Dialäkt fon dät Lound Wursten fiende sik däälich noch eenige fräiske Substroatwoude. Nils Århammar naamt 1984 do Biespiele "Maon" (Hand- und Spanndienste), "Bau(d)n" (Bremse), "Schuur/Schuulschotten" (Libelle) und "jill'n" (gellend schreien, wiehern).[1]

Literatuur[Beoarbaidje | beoarbaidje Wältext]

  • Bremer, Otto: „Wurstener Wörterverzeichnis“. Beiträge zur Geschichte der deutschen Sprache und Literatur 13, 1888, S. 530–566.
  • Möllencamp, Rudolf: Die friesischen Sprachdenkmale des Landes Wursten. Bremerhaven: Dizen & Co. 1968.

Wällen, Anmäärkengen un Ätterwiesengen[beoarbaidje Wältext]

Wällen, Anmäärkengen un Ätterwiesengen:

  1. Karl Allers / Nils Århammar: Wurster Plattdeutsch. In: Jahrbuch der Männer vom Morgenstern 63 (1984), S. 43-68.