Präteritopräsentia

Uut Wikipedia

Präteritopräsentia sunt Tiedwoude, wierfon dät Präsens (Geegenwoart) uut n fröier Präteritum (Fergeenhaid) äntsteen is. So skäl Seeltersk "hie weet" fon sin Indoeuropäiske Uursproang touhoopehongje mäd Latiensk "vidit" (dät hat: hie saach). Dät rakt Präteritopräsentia in masse ferskeedene Sproaken. In dät Seelterske sunt jo deer oun tou kannen, dät in dät Präsens 3.sg. dät -t failt, wüülst die Pluroal (Moortaal) ap -n uutgungt.

Präteritopräsentia in dät Seelterske un früünde Sproaken[Beoarbaidje | beoarbaidje Wältext]

Ferglieke t.B. dät Präteritopräsens konne mäd dät 'gewöönelke' Tiedwoud kanne:

hie kon_ 'er kann' - wie konneN 'wir können'
hie koanT 'er kennt' - wie kanne_ 'wir kennen'

Man ju glieke Foarm as dät Präsens fon konne häd dät Präteritum fon loope:

hie ron_ 'er lief' - wie ronneN 'wir liefen'.

Wie sjo dät in dät Düütske die Unnerskeed bloot deeran tou sjoon is, dät dät -t failt: er kann.

In dän Infinitiv blift ju Eendenge eenfach -e, as bie do uur Tiedwoude: Hie mai dät wül konne.


Aal do Seelterske Präteritopräsentia[Beoarbaidje | beoarbaidje Wältext]

Infinitiv Präsens Sg. 3. Präsens Pl. Präteritum Sg. 3. Partizip
duure duur duuren doarste doarst
konne kon konnen kuude kuud
moute mout* mouten moaste moast
muuge mai muugen moate moat
skälle skäl skällen skuul skould
wiete weet* wieten wiste wist
wolle wol wollen wüül wäild

. * bie mout un weet heert dät -t tou dän Woudstam


Uk in dät Noudfräiske sjucht me dät, t.B. Mooringer:

wale wal wan wälj wäljt