Euro (Jäild)
Uut Wikipedia
Die Euro is ju Wäärenge fon ju Europäiske Wäärengsunion un is ju Wäärenge fon 27 europäiske Lounde. 17 fon disse Stoaten sunt uk EU Meeglid. Die Euro-Wäärengskode is „EUR“.
Inhooldsferteeknis |
Eurosone [Beoarbaidje]
Die Eurosone siet dän 1. Januoar 2009:
- Aastriek
- Andorra
- Belgien
- Düütsklound
- Estlound (siet dän 1. Januoar 2011)
- Finlound
- Frankriek
- Griechenlound
- Irlound
- Italien
- Kosovo
- Luxembuurich
- Malta
- Monako
- Montenegro
- Niederlounde
- Portugal
- San Marino
- Slowakäi
- Slowenien
- Spanien
- Vatikanstääd
- Zypern
Munten [Beoarbaidje]
Et rakt 100 'Sänt' foar aan Euro. Et rakt Munten fon 1, 2, 5, 10, 20 un 50 Sänt un fon 1 un 2 Euro. Do 1 un 2 Sänt-Munten wäide in fuul Lounde nit moor bruukt. Aal do Munten hääbe ne Bielde fon Europa ap eene Siede, ap ju uur Siede stoant bie älk Lound wät uurs.
Skiene [Beoarbaidje]
| Wäid | Faawe | Loangte (mm) | Bratte (mm) | Foarsiede | Bäätersiede |
|---|---|---|---|---|---|
| € 5 | gries | 120 | 62 | ||
| € 10 | rood | 127 | 67 | ||
| € 20 | blau | 133 | 72 | ||
| € 50 | orange | 140 | 77 | ||
| € 100 | gräin | 147 | 82 | ||
| € 200 | jeel | 153 | 82 | ||
| € 500 | purpur | 160 | 82 |
Wikselkuurse [Beoarbaidje]
Do Wikselkuurse foar do oolde Wäärengen sunt:
| Kuurs € 1 | Munteenhäid | Kuurs € 1 | Munteenhäid | |
|---|---|---|---|---|
| 13,7603 | Aastriekske Schilling (ATS) | 1936,27 | Italieniske Lire (ITL) | |
| 40,3399 | Belgiske Frank (BEF) | 40,3399 | Luxembuurichske Frank (LUF) | |
| 1,95583 | Düütske Maak (DEM) | 2,20371 | Niederloundiske Gulden (NLG) | |
| 166,386 | Spaniske Peseta (ESP) | 200,482 | Portugeiske Escudo (PTE) | |
| 5,94573 | Finske markka (FIM) | 340,750 | Griechiske drachme (GRD) | |
| 6,55957 | Frantsööske Frank (FRF) | 239,640 | Sloweniske Tolar (SIT) | |
| 0,787564 | Iriske Puund (IEP) |
Ferbiendenge ätter Buuten [Beoarbaidje]
- Wikselkuurs ap xe.com Ängelsk
- Wikselkuurs ap Yahoo Ängelsk